7.desember (2025) skrev forfatter Birger Emanuelsen en kronikk som utløste en uvanlig sterk respons fra foreldre, lærere og lærebokforfattere over hele landet. Han beskrev hvordan hans egen åtteåring – og en hel skoleklasse – står uten lærebøker og i stedet får svarte-hvite kopiark, løsrevet fra enhver helhet. Reaksjonene i sosiale medier var massive: hundrevis av kommentarer, delinger og engasjerte foreldre som fortalte om sine egne erfaringer. Lærere beskrev hvordan de hver uke må kopiere fra engangsbøker de egentlig ikke har lov å kopiere fra. Lærebokforfattere fortalte om år med arbeid som i praksis reduseres til gratis kopioriginaler. Foreldre fortalte at de nå kjøper bøker privat, fordi fellesskolen ikke klarer å gi barna det grunnlaget de har krav på. Dette er ikke småting. Det er et varselrop. LÆRING ER EN SAMMENHENG - IKKE ENKELTARK Emanuelsen beskrev læring som en reise. En vei du kan gå fremover og bakover på. Et kart du bærer med deg. Og han har rett. Barn lærer ikke av løsrevne oppgaver og tilfeldig valgte tekster. Barn lærer ved å knytte det nye til det kjente, ved å vende tilbake til tidligere forklaringer, ved å bla bakover og se hvordan forståelsen utvikler seg. Alt dette forsvinner når bøker erstattes av enkeltark. Kopiarkene mangler helhet, progresjon og muligheten til å orientere seg. De skaper det Emanuelsen kalte «retningsløs læring». Og når læring blir retningsløs, blir barna stående uten den indre strukturen de trenger for å forstå verden. Det er dette som gjør foreldre så urolige akkurat nå. Ikke papiret. Ikke formatet. Men det barna mister. DETTE ER IKKE ET LÆRERPROBLEM. DET ER ET SYSTEMPROBLEM Det tydeligste gjennom alle reaksjonene er at ingen skylder på lærerne. Tvert imot uttrykker foreldre og lærebokforfattere dyp respekt for skolene, som prøver å skape sammenheng med ressurser som rett og slett ikke finnes. Det handler ikke om metodefrihet. Ikke om lokal variasjon. Det handler om økonomi og fravær av nasjonale standarder – akkurat slik Riksrevisjonen påpekte tidligere i år. Når foreldre i Norge i 2025 kjøper egne skolebøker for at barna skal slippe å lære av grå kopier, er det ikke lenger et lokalt problem. Da er det fellesskolen som svikter. HVA BETYR DETTE FOR Hvorfor og Derfor? Jeg har ikke behov for å uttale meg om politikk. Men jeg har behov for å uttale meg om barnas læring. Og akkurat nå er det tydelig at læringskvalitet, leseforståelse og sammenheng er under press. Hvorfor og Derfor er utviklet nettopp fordi barn trenger: – bøker som bygger forståelse steg for steg – fortellinger som skaper indre bilder og varig nysgjerrighet – faktastoff som er lett å utforske – muligheten til å lese, vende tilbake, oppdage på nytt Det handler ikke om nostalgi for papir. Det handler om hvordan barn faktisk lærer. Om hvordan språk, kunnskap og naturforståelse etableres i hjernen. Og det handler om noe som ble tydelig i alle reaksjonene: Barn trenger helhet. De trenger spor å følge. NÅR FELLESSKOLEN MISTER SAMMENHENGEN, MÅ VI SNAKKE OM HVA DEN BETYR Jeg mener ikke at foreldre skal ta over skolens ansvar. Jeg mener heller ikke at foreldre skal kjøpe lærebøker privat. Men jeg mener at denne situasjonen viser hvor viktig det er å beskytte barnas tilgang til gode bøker – både i skolen og hjemme. For - uten bøker mister barna mer enn farger, kapitler og oversikter. De mister muligheten til å se hvordan kunnskap henger sammen. De mister trygghet i læringsløpet sitt. De mister forståelsen av egen fremgang. Og den som mister sammenhengen, mister også retningen. Det er dette vi ser akkurat nå. Det er dette som gjør reaksjonene så sterke. Og det er derfor jeg mener denne samtalen er viktig, også for et prosjekt som Hvorfor og Derfor. LÆRING ER ET VI-PROSJEKT Når vi snakker om lesing, handler det aldri bare om bøker. Det handler om barn som skal vokse opp med språk, trygghet, naturforståelse og evnen til å se seg selv i en større sammenheng. Det handler om fremtiden deres. Og som Emanuelsen så tydelig viste: Foreldre tåler mye. Men de tåler ikke at barna mister det viktigste kompasset de har i møte med verden – sammenheng.